Skoletur til Tromsø Museum

Tysdag 2. februar drog 9 og 10 klasse ved Ekrehagen skule til Tromsø museum for å lære meir om samane som urbefolkning. Klassen fikk til saman to timer på museet. Denne uka var det nemleg sameuke på alle skoler i Noreg. Dette betyr at alle skoler i Noreg har samar i fokus og skal lære meir om denne urbefalkninga.

Mot slutten av skuledagen tok elevane buss til museet. Når dei ankom møtte dei ei dame som heite Mariann. Hennes oppgåve gjekk ut på å lære elevane om elvesamane. Hun begynte med å fortelje om korleis samane lever og kva dei lever av. Så fortsette ho med å fortelje om korleis dei fiska før i tida og korleis det har utvikla seg gjennom åra. Til slutt viste ho dei ein video av folk som fiska, dette var veldig lærerikt for elevane og sjå på. Etter at Mariann var ferdig med å fortelje om elvesamane fikk elevane gå litt fritt rundt å sjå seg rundt på museet.

Eg møtte ein forbipasserande elev som var med på musebesøket. Intervjuobjektet valte å opptre anonymt, men svarte med glede på spørsmåla vi stilte. ”Det var veldig lærerikt å være på museet. Vi lærte masse om sjøsamane og eg synast at det var kjempe interessant. Eg elskar å være på museum, det er så spennande å gå rundt å sjå på utstillingar, spesielt om samane”. Noen andre vi spurte synast at museum blei for kjedeleg. Han synast det var for A4 og heldt på å sovne mens undervisninga om samane forgjekk. Dette ser saken frå to heilt forskjellege sider og viser bare at elevane reagerte forskjelleg på undervisninga om elvesamane.

Tromsø museum er en stor turistattraksjon i Tromsø. Her kan folk komme å sjå på utstillingar og lese om samane, lære om dyr i Nord-Noreg, dei kan sjå på steinar frå urtida og kjøpe suvenirar. Mange av elevane ved Ekrehagen skule hadde vært der før. Men man får aldri nok av museer. Innhaldet endrar seg stadig vekk og det er alltid nye utstillingar. Elevane satt igjen med ein lærerik skuledag. Dei aller fleste syntes nok det var interessant å besøke museet.

Norsk språkarbeid

Dette innlegget skal handle om språkarbeidet til Ivar Aasen og Knud Knudsen. Kvi var dei eigentleg? På korleis måte ville dei at språket skulle forandras? i dag snakkar vi på bokmål, men korleis og kvi var det som skapa det? Dette skal eg svare på i dette innlegget.




Ivar Aasen var ein man som ville danne et nytt skriftspråk, skriftspråket han ville skape skulle bygges vidare på dei norske dialektane. Dette ville han kalle for landsmålet. Ivar Aasen levde på starten av 1800-tallet. Noen år seinare var det debatter rundt arbeidet med en norsk språkreformasjon. Ivar Aasen bestemte seg da for og skape et selvstendig og nasjonalt språk. De neste årene reiste han rundt på sundmøre å laga ein oversikt over deira språk. I samanheng med dette fikk han eit stipend som hjalp han med og reise rundt i landet å studere alle dei forskjellege dialektane. Ivar jobba hardt med å lage fleire ordbøker og gramatikkreglar til språket som vi i dag kallar nynorsk. Ivar Aasen regnast i dag som nynorskens far. Rett før han døde i 1896 fikk han akkurat opplevd at stortinget likestilte nynorsken til Aasen med riksmålet.

http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/fuv/atlebolsen/ivar.htm




Knud Knudsen er også kjent for fornorskningen av det norske språket. Han var ein smart gutteunge og allereie i tolvårsalderen lærte han andre ungdommar og lese og skrive. Mens Knudsen levde skrev han mange språkartiklar kvar han utrykket sin meining for eventuelle endringar i språket. Ein spesiell artikkel som blei gitt ut i 1850 vekka stor debatt om at man skulle sammanslå dei to språka, dette ville han kanne samnorsk. Denne reformen gjekk hovudsaklig ut på at man skulle fjerne alle stumme bokstavar (huus-hus, miil-mil). Litt seinare ga han ut ein bok (det norske målstrev) denne boka handla om at han ville gå mot Ivar sine språkendringar, landsmålet. Det enda med at Knud Knudsen døde i 1907. Knudsen var sjølve drivkrafta bak fornorskinga av riksmålet. I dag regnast han som nøkkelpersonen bak bokmålet som vi talar i dag.

http://no.wikipedia.org/wiki/Knud_Knudsen
http://www.snl.no/Knud_Knudsen/spr%C3%A5kmann




Eigentleg så ville begge to lage eit heilt nytt språk som var det norske språket. Knud ville ha et språk som var utviklet i den danske retninga mens Ivar ville lage eit heilt nytt språk basert på de norske dialektane. I dag snakkar alle på bokmål, denne taleformen stammer Knud Knudsen fra. Som nevnt tidlegare regnes han som bokmålets far. Så både Ivar og Knud jobba med den samme tingen; å skape eit nytt skriftspråk, men dei jobba bare på forskjellege måtar.

Sammenlikning Karens jul - Anna + Didrik = Baby

Ulikheter:

- Karen i karens jul er helt alene, og får ikke noe støtte fra de andre i samfunnet. Hun og babyen sin må klare seg helt alene, uten noe hjelp.

- I Anna + Didrik = Baby får Anna hun hjelp og støtte fra familien og vennene sine.

- Det blir en ulykkelig slutt for Karen og babyen sin, begge dør fordi det er så kaldt ute.

- Men for Anna blir ikke opplevelsen like dramatisk, verken hun eller babyen dør, fordi hun har en familie som er glad i ho og stiller opp for ho.

- I Karens jul novella har Karen fått en baby utenfor ekteskapet, noe som var veldig skamfullt på den tiden. Det er sikkert derfor hun ikke har noe støtte fra familien, fordi hun måtte rømme fra det dramatiske livet der hun kom fra. Dette var veldig vanlig på den tiden.

- Mens Anna i den andre novellen har også blitt gravid utenfor ekteskapet, men hun får hjelp og støtte fra familien, fordi i de ”moderne dager” er det ganske vanlig at kvinner får barn uten å ha inngått ekteskap med noen menn. Så dette er sikkert litt forskjellig fordi det skjedde på ganske forskjellige tider.

Likheter:

Begge historiene har en handling som skjedde i juletider. Begge disse kvinnene ble veldig deprimert, Karen ble deprimert fordi hun ikke visste hva hun skulle gjøre, og hadde ikke noe sted og bo. Anna blir deprimert fordi hun blir gravid som 14 åring. Hun vet ikke hva hun skal gjøre, men bestemmer seg til slutt for og fortelle mammaen sin om dette. Som du sikkert ser opplever Karen dette som en veldig dramatisk opplevelse, det hun gjør handler om liv og død. Men Anna har det også vanskelig, men på en annen måte. Altså, hennes opplevelse av det å bli gravid er dramatisk, men ikke så alvorlig at det handler om liv og død.

En annen likhet er at verken Karen eller Anna får noe hjelp fra den mannlige rollen. De får ikke noe hjelp fra faren til babyen, og heller ikke deres egen pappa.

Naturalismen!

Nå skal jeg skrive en artikkel om Naturalismen. Jeg skal finne ut av hva naturalismen er og hva som var spesielt ved naturalismen. Det var jo faktisk en egen tidsperiode, men hva var spesielt ved den?

Naturalismen foregikk fra 1880 til 1890. Norskboka vår (fra saga til cd 9b) siterer naturalismen som "en håpløs verden, hvor menneskene ikke har noen sjanse i kampen for tilværelsen, og hvor menneskenes skjebne er styrt av arv og miljø." Det var mange romaner som ble skrevet i naturalismen. Romanene på denne tiden handlet om den virkelige verden og det var viktig at alt ble beskrevet sånn som det egentlig var, altså på en kritisk måte.

Det var mange forfattere som levde under naturalismen. Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson, Alexander Kielland, Camilla Collet og Amalie Skram var noen kjente forfattere fra naturalismen. Jeg skal ikke gå så nærme inn på dem og deres liv. Men som du sikkert har lagt merke til var det ganske få kvinneforfattere i sammenlikning med gutteforfatterne. Hvorfor det? Jo, i naturalismen var nemlig kvinnene veldig undertrykket. Men i 1813 ble det født en modig kvinne, hun het Camilla Collett. Camilla Collet var den første norske kvinnen som skrev en roman i Norge. På den tiden var det nemlig ikke lov for kvinner å skrive. Men Camilla Skrev romaner som ble gitt ut av et mannlig navn.

Kilder:

http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/fuv/gullato/amalieskram.htm

Saga til cd 9b

http://no.wikipedia.org/wiki/Naturalismen

http://no.wikipedia.org/wiki/Camilla_Collett

her er en lysbildefremføring om Amalie Skram: